søndag 26. februar 2012
onsdag 22. februar 2012
Hilsen fra vår venn i öst
För några månader besökte jag Val vgs, och vilka var inte där om Nordnorgeteamet. Där hade de möten, öppningsord, sång, aktiviteter och goda samtal med eleverna på skolan. Härligt att se hur Gud använder teamet för att nå unga människor.
Vecka 6 var jag på kortkurs på Fjellheim Bibelskole, och kan ni tänka er en bättre välkomstkommité än Nordnorgeteamet? Det var ett kärt återseende. Nu fick jag se dem i en annan roll, de var vertskap den veckan och lotsade båda unga och gamla rätt i fråga om boende, mat och sightseeing i Tromsö, mm.
Gud välsigne er i ert fortsatta arbete!
Amos 5:24
Josef Birgersson
Sjekk ut: http://gbgteamet.wordpress.com/
mandag 20. februar 2012
torsdag 16. februar 2012
I soffakroken hos Rannveig og Frøydis
Langt borte fra storbyens tjas og mas, borte fra gater, trafikk og kafeer. Langt ifra klesbutikker, kinosaler, rutebusser og bensinstasjoner, der finner vi Lebesby. Ikke la dere lure av det urbane navnet. For Lebesby, er ingen by. Snarere tvert om. Lebesby kommune rommer intet mindre en 3457,84 km2 og med dets imponerende 1348 innbyggere er det god plass til både ryper, rev og rompetroll. For å gi dere en liten smakebit av dimensjonene kan det nevnes at Oslo fylke rommer 454,03 km2 og har hele 614 798 innbyggere. Men det er kanskje noe av det som gjør Lebesby så sjarmerende. Folkene her har mer enn nok av albuerom og kan kaste stein både en og to og tretten ganger før den havner i hagen til naboen.
Her får vi gleden av å bo med to unge flotte kvinner som er langt ifra innfødt. Og med det mener jeg at de er født og oppvokst mer en 1600 km unna. Men det er ingen stopper for disse hardbarka trønderne. Her i Finnmark får de oppleve både friluft og villmark i en evig kamp med elementene. Ja, kanskje jeg her har gitt rom for en del overdrivelser, men sannheten er at Rannveig og Frøydis er den sanne definisjonen på villmarkens døtre. De går på tur i -30, sover i sovepose mer enn de bruker sine egne dyner, de skaffer maten selv ved hjelp av hagle og fiskestang. I tillegg driver de barnelag og ungdomsgruppe for de lokale barna og jobber mye som lærere på den lokale skolen. Ja, som dere skjønner, er det noen overmennesker vi nå gjester. Vi lot selvsagt ikke den sjansen gå fra oss, og har valgt å grave i dypet.
Rannveig og Frøydis har tatt plass i sofaen. De sender hverandre usikre blikk og smiler påtatt, ettersom de ikke vet hva som venter dem. "Vel, vel, dere kan bare slappe av", får jeg (undertegnede) opplyse. "Jeg er bare ute etter svar på noen enkle spørsmål." Og ganske riktig, der senket de skuldrene.
Hva gjorde at dere ville ta et år her i Lebesby?
-Jeg er veldig glad i Finnmark (sjø). Og da Rannveig ringte meg å spurte om jeg ville være med å bo her og i tillegg få jobbe med barne og ungdomsarbeid, var det ingen tvil, sier Frøydis, -I tillegg la alt seg så godt til rette, ler hun mens håret blafrer i varmluften fra radiatoren.
-Jeg var på turnè med Fjellheim bibelskole høsten 2010, og fikk en helt spesiell iver etter å bo i Finnmark og i tillegg få hjelpe til med barnearbeidet her. Når jeg såvidt nevnte det her i Lebesby, fikk jeg enorm hjelp fra de lokale. De har hjulpet oss så masse, sier Rannveig med blanke øyne.
-Ja, alt av inventar i huset vårt har vi fått fra snille folk fra bygda, legger Frøydis til.
Har dere et fint minne dere vil dele?
-Kanskje ikke et spesielt minne, sier Frøydis, Men bare den enorme varmen folk har møtt oss med her. Hun nevner spesielt familien Jenssen, Peder og Sissel har blitt som ekstra foreldre for oss. Men det er alt for mange minner til å nevne ett.
Rannveig er enig, men vil også trekke fram, -Vår spontantur til Finnsnes med en gjeng ungdommer som skulle på leir. Det var en artig og morsom opplevelse. Rannveig ler. Frøydis er på dette punktet fraværende og opptatt med å synge "rop det ut med hjertets jubel"
Vil dere anbefale andre å ta et slikt år her i Lebesby?
-JA! Roper de begge iherdig.
-Selv om du kanskje ikke merker det akkurat der og da alltid, så lærer man så mye om kulturen her og om seg selv.
-Ja, også er det så fint her, sier Frøydis.
Hvis dere kunne velge å ta med dere en av team-medlemmene på en øde øy, hvem ville dere valgt og hvorfor?
-Oj, oj, oj... Dette er er tydeligvis et spørsmål de har reflektert en hel del over, men aldri følt seg tvunget til å svare på.
-Men jeg ville nok kanskje sagt Kristine, for da kunne jeg trent opp magemusklene (fordi Kristine gjør seg bra som personlig trener?) Og Kristian fordi han kan trene meg opp i fotball, sier Frøydis, som etter alt og dømme er interessert i å bli godt trent på den øde øyen.
-Jeg ville hatt med meg Gabriel og Ingunn (Sier Rannveig diplomatisk), fordi vi trenger to nordmenn for å vinne over svensken. Ja, og en svenske som vi kan vinne over, sier hun smilende, men passer på å få fram at hun synes Gabriel er snill og grei.
Har dere et bibelvers eller en sang som har betydd mye for dere?
-Ja, men kanskje mer et motto, sier Frøydis, at Jesus holder i handa mi uansett. At jeg veit at han holder meg fast, selv om ting er utfordrende.
Rannveig finner fram Bibelen. -Jeg har blitt veldig glad i 2.Timoteus brev. Der sitter Paulus i fengsel, og han har det vanskelig. Men det viktigste for han er å fortelle andre om Jesus. Om skatten, evangeliet. Tenk, han hadde det så vanskelig, men det viktigste er at andre får høre! Det må jeg lære noe av. I det brevet finner jeg mye trøst.
For eksmpel verset "Er vi troløse forblir han trofast."(2,13) og "For jeg vet på hvem jeg tror."(1,12)
Med det sier vi takk for intervjuet, og så ønsker vi Rannveig og Frøydis lykke til videre; Lykke til!
Og sitter du der som lurer på hva du skal gjøre til neste år, men vil gjøre noe meningsfullt og bli kjent med Finnmark? Ta et år i Lebesby!
Her får vi gleden av å bo med to unge flotte kvinner som er langt ifra innfødt. Og med det mener jeg at de er født og oppvokst mer en 1600 km unna. Men det er ingen stopper for disse hardbarka trønderne. Her i Finnmark får de oppleve både friluft og villmark i en evig kamp med elementene. Ja, kanskje jeg her har gitt rom for en del overdrivelser, men sannheten er at Rannveig og Frøydis er den sanne definisjonen på villmarkens døtre. De går på tur i -30, sover i sovepose mer enn de bruker sine egne dyner, de skaffer maten selv ved hjelp av hagle og fiskestang. I tillegg driver de barnelag og ungdomsgruppe for de lokale barna og jobber mye som lærere på den lokale skolen. Ja, som dere skjønner, er det noen overmennesker vi nå gjester. Vi lot selvsagt ikke den sjansen gå fra oss, og har valgt å grave i dypet.
Rannveig og Frøydis har tatt plass i sofaen. De sender hverandre usikre blikk og smiler påtatt, ettersom de ikke vet hva som venter dem. "Vel, vel, dere kan bare slappe av", får jeg (undertegnede) opplyse. "Jeg er bare ute etter svar på noen enkle spørsmål." Og ganske riktig, der senket de skuldrene.
Hva gjorde at dere ville ta et år her i Lebesby?
-Jeg er veldig glad i Finnmark (sjø). Og da Rannveig ringte meg å spurte om jeg ville være med å bo her og i tillegg få jobbe med barne og ungdomsarbeid, var det ingen tvil, sier Frøydis, -I tillegg la alt seg så godt til rette, ler hun mens håret blafrer i varmluften fra radiatoren.
-Jeg var på turnè med Fjellheim bibelskole høsten 2010, og fikk en helt spesiell iver etter å bo i Finnmark og i tillegg få hjelpe til med barnearbeidet her. Når jeg såvidt nevnte det her i Lebesby, fikk jeg enorm hjelp fra de lokale. De har hjulpet oss så masse, sier Rannveig med blanke øyne.
-Ja, alt av inventar i huset vårt har vi fått fra snille folk fra bygda, legger Frøydis til.
Har dere et fint minne dere vil dele?
-Kanskje ikke et spesielt minne, sier Frøydis, Men bare den enorme varmen folk har møtt oss med her. Hun nevner spesielt familien Jenssen, Peder og Sissel har blitt som ekstra foreldre for oss. Men det er alt for mange minner til å nevne ett.
Rannveig er enig, men vil også trekke fram, -Vår spontantur til Finnsnes med en gjeng ungdommer som skulle på leir. Det var en artig og morsom opplevelse. Rannveig ler. Frøydis er på dette punktet fraværende og opptatt med å synge "rop det ut med hjertets jubel"
Vil dere anbefale andre å ta et slikt år her i Lebesby?
-JA! Roper de begge iherdig.
-Selv om du kanskje ikke merker det akkurat der og da alltid, så lærer man så mye om kulturen her og om seg selv.
-Ja, også er det så fint her, sier Frøydis.
Hvis dere kunne velge å ta med dere en av team-medlemmene på en øde øy, hvem ville dere valgt og hvorfor?
-Oj, oj, oj... Dette er er tydeligvis et spørsmål de har reflektert en hel del over, men aldri følt seg tvunget til å svare på.
-Men jeg ville nok kanskje sagt Kristine, for da kunne jeg trent opp magemusklene (fordi Kristine gjør seg bra som personlig trener?) Og Kristian fordi han kan trene meg opp i fotball, sier Frøydis, som etter alt og dømme er interessert i å bli godt trent på den øde øyen.
-Jeg ville hatt med meg Gabriel og Ingunn (Sier Rannveig diplomatisk), fordi vi trenger to nordmenn for å vinne over svensken. Ja, og en svenske som vi kan vinne over, sier hun smilende, men passer på å få fram at hun synes Gabriel er snill og grei.
Har dere et bibelvers eller en sang som har betydd mye for dere?
-Ja, men kanskje mer et motto, sier Frøydis, at Jesus holder i handa mi uansett. At jeg veit at han holder meg fast, selv om ting er utfordrende.
Rannveig finner fram Bibelen. -Jeg har blitt veldig glad i 2.Timoteus brev. Der sitter Paulus i fengsel, og han har det vanskelig. Men det viktigste for han er å fortelle andre om Jesus. Om skatten, evangeliet. Tenk, han hadde det så vanskelig, men det viktigste er at andre får høre! Det må jeg lære noe av. I det brevet finner jeg mye trøst.
For eksmpel verset "Er vi troløse forblir han trofast."(2,13) og "For jeg vet på hvem jeg tror."(1,12)
Med det sier vi takk for intervjuet, og så ønsker vi Rannveig og Frøydis lykke til videre; Lykke til!
Og sitter du der som lurer på hva du skal gjøre til neste år, men vil gjøre noe meningsfullt og bli kjent med Finnmark? Ta et år i Lebesby!
-Kristine Tollheim-
Jag är i Lebesby
Jag är i Lebesby,
Kristian är i Lebesby
Kristine är i Lebesby
Ingunn är i Lebesby
NordnorgeTeamet är i Lebesby!
Kristian är i Lebesby
Kristine är i Lebesby
Ingunn är i Lebesby
NordnorgeTeamet är i Lebesby!
søndag 5. februar 2012
En fin tid i Tromsø
Hei, Kristian her!
Jeg er egentlig en fantastisk begavet skribent og blogger men er en travel, opptatt ung mann. Dette blir mitt første blogginnlegg. Den siste tiden har vi vært i Tromsø. Vi har hatt to møteuker med Stein Raunehaug(Min nabo ifra Frekhaug) på Fjellheim! Det har vært fantastisk flott, og i tillegg har vi arrangert fotballcup i Tromsøhallen. Kanksje dere er så heldig å få bilde av den senere. Dette er siste dagen i friuken vår! Nå er det kortkurs som gjelder i en uke som vertskap!
Med oss på kortkurs har vi Hanna Aksnes! Jeg har fått hun til å skrive resten av dette innlegget. Hun er elev på Fjellheim og reiser til Mongolia om litt! Det blir gøy! Varm applaus til Hanna!!! YEEEEeEEAAAAHHh!
Mvh. Hanna Aksnes frå søraste Sunnmøre
Jeg er egentlig en fantastisk begavet skribent og blogger men er en travel, opptatt ung mann. Dette blir mitt første blogginnlegg. Den siste tiden har vi vært i Tromsø. Vi har hatt to møteuker med Stein Raunehaug(Min nabo ifra Frekhaug) på Fjellheim! Det har vært fantastisk flott, og i tillegg har vi arrangert fotballcup i Tromsøhallen. Kanksje dere er så heldig å få bilde av den senere. Dette er siste dagen i friuken vår! Nå er det kortkurs som gjelder i en uke som vertskap!
Med oss på kortkurs har vi Hanna Aksnes! Jeg har fått hun til å skrive resten av dette innlegget. Hun er elev på Fjellheim og reiser til Mongolia om litt! Det blir gøy! Varm applaus til Hanna!!! YEEEEeEEAAAAHHh!
Hei folkens! Fysrt av alt so må ej berre takke Teamet (særleg Kristian) for at ej fe den æra av å kunne skrive på bloggen. Det e nå ikkje so monge som fe lov til det, so ej føle verkeleg at det e stort! No sitte me ein gjeng i stova på Fjellheim, og he nettopp ete oss gode og mette på kveldsmat. No ska me berre vente på at Tomas og Magnus e ferdig me oppvasken, for når den e ferdiggjort, ska me halde fram med å syngje. Me som e årets Kortkursgjeng he satt oss det i haudet at me ska syngje gjøna heile Songbokja. Me he songe 40 songa til no, og he berre 884 igjen. Måle for dagen e 124, so me får sjå ka som skjer i løpet av kvelden...
Godt i gong med songen!
Kristian med ny sveis!!
Og ein ting til, Cathrine Kvamme må verte nemnt! (sa ho sjølv, og no e det gjort ! )
So må ej foresten berre tipse lesarane her om bloggane me he; Bolivia og Monogolia…
På dissa bloggane vil me oppdattere dokke litt på ka som virkeleg skjer under Kortkursvekene.
So må ej berre sei at teamet e ok.
Men no må ej syngja!
torsdag 19. januar 2012
VISION!
Hei på deg.Vil bare dele et lite innblikk fra en fantastisk helg på Nordborg!
Vi fikk gleden av å samarbeide med Nordborg, fjorårets NNT, og det såkalte Vision-teamet, (som i hovedsak bestod av søringer, men som også hadde med seg noen freske musikalske spirer i fra nord). Norborg tilbød gratis overnatting til alle deltakere, salg av mat, og et fint program å følge. Så ble det en fin blandet gjeng ungdommer; Nordborg-elever, soldater fra Soltun, Fjellheimelever, og folk fra Finnses-området med mer. Det ble en sosial helg med masse latter, god prat, en meget spennende volleyballturnering og Grab the mic. En runde"Vil du bli millionoksånær" ble det også. Pluss pluss...
I flott lovsang kunne vi prise Gud, og det var lagt opp til å høre Guds Ord forkynt i bibeltime, seminar og gode andakter. Det håper vi har satt noen spor.
Takk for alle som kom, både ledere og deltakere! Det er absolutt et av våre høydepunkt i team-tjenesten, som vi ikke kommer til å glemme så lett. Iallefall ikke når denne filmen ligger på nett og will hunt us down for ever.
Håper VISION vil bli stort i Nord-Norge! Det er noe å huske på i bønn.
TAKK!
Abonner på:
Innlegg (Atom)